-->

Søk kis

Helter

mandag 28. november 2011

1. Frøken Detektiv. I mine unge år leste jeg utrolig mange bøker med Nancy Drew som den store helten. I bøkene møtte hun på utallige utfordringer, men hun tok dem alle på strak hånd og viste mot, trofasthet, styrke og logikk. Uansett hvor utfordrende problemene var visste jeg hele tiden at hun kom til å løse dem, og dette i en alder av kun 17 år.




2. Pippi Langstrømpe. Selv for sin unge alder var hun alltid modig og viste styrke. Hun var kreativ og oppfinnsom, og klarte å redde sin egen far ut fra fangenskap, selv om hun bare var en liten jente.



3. James Bond. Han satser alltid alt og er ikke redd for noe. Han viser styrke og mot i alt han gjør, og har ingen onde baktanker; han mener alltid godt med handlingene sine. Han er en sånn person som man vet vil lykkes, uansett hvilke problemer som dukker opp.



4. McGyver. En selvskreven helt! Dersom han blir holdt i fangenskap, og alt han har i besittelse er en fyrstikkboks og en blyant, kommer han seg ut uansett. Han viser en utrolig stor logistikk og oppfinnsomhet i alt han gjør, og er en trofast person som mener godt i det han gjør. Han er i tillegg utrolig modig og nøler ikke uansett hvor skummel oppgavene er.



5. Emil i Lønneberget. Han er en litt utradisjonell helt, men er likevel en person vi forbinder med en helt i barndommen, fordi han gjør mange skøyerstreker, og det synes vi er morsomt og interessant å se på. Han er en person man som barn kan kjenne seg igjen i, og blir derfor en helt for oss, selv om han ikke redder verden og gjør store bragder som påvirker livet til en hel by.


6. Harry Potter. Han viser utrolig stort mot og styrke i alle filmene/bøkene, og tenker alltid på andre fremfor seg selv. Han kjemper alltid for frihet og fred, og viker aldri vekk fra en oppgave, uansett hvor vanskelig den er. Alle med-elevene hans og lærerne ser opp til han og ser på han som en helt, og da er han en selvskreven helt for oss seere også.

Marie og Ingvild

Vaskeseddel

onsdag 4. mai 2011

Året er 1964, loven om borgerrettane herjar og forskjellen mellom svart og kvit er større enn nokon gang. Fjorten år gamle Lily Owens og hennes hushjelp Rosaleen vel å stikke av frå Lilys forferdelege far, og søker tilflukt hos tre, svarte birøktersøstre. Her blir dei tatt godt i mot, sjølv om mange meinar det er heilt utenkeleg at ei kvit jente bor med svarte kvinner. Men det som ingen veit, er at Lily har ein baktanke om besøket, og i løpet av ein kort tid lærar ho masse om ikkje berre seg sjølv, men også om si eiga fortid og framtid.


Bienes hemmelige liv er ein rørande roman om søken etter kjærleik, familie og det å ha eit sted å tilhøre.

Bienes hemmelige liv

mandag 2. mai 2011

Boken Bienes hemmelige liv er skrevet av forfatteren Sue Monk Kidd, hvor handlingen er satt til 1964. Rasisme kommer veldig godt fram i boka, og de svarte blir sett veldig ned på og hele tiden urettferdig behandlet.

Fjorten år gamle Lily bor alene med sin far, T.Ray. Når hun var fire år skøyt hun ved et uhell sin egen mor, og har siden den gang måtte oppleve T.Ray sitt ufattelige temperement hver dag, i form av forferdelige straffer og uttalige negative utbrudd. I tillegg til å ha T.Ray i sitt liv har hun huskjelpen Rosaleen, som har opptrådt som en mor for henne helt siden hennes virkelige mor brutalt ble revet vekk. Hun hjelper til med alt i huset, og er den eneste personen Lily virkelig kan stole på. En dag, når Rosaleen og Lily er på vei til byen, blir Rosaleen banket opp av noen hvite menn, og havner i fengsel. Lily bestemmer seg for å snike henne ut, i frykt for at mennene skal komme tilbake å drepe henne. De to rømmer sammen til en by ikke så langt unna, Tiburon, hvor de etterhvert finner Boatwright-søstrene, som tar de i mot med åpne armer. De får begge bo der, men ingen aner at Lily egentlig har skjulte motiver for hennes besøk hos de svarte søstrene. Gjennom tiden Lily og Rosaleen bor der lærer Lily ikke bare masse om birøkting, men hun lærer også mye om seg selv og sitt eget liv.

Jeg synes denne boken er helt utrolig. Skildringene blir så utrolig godt beskrevet, og følelsene til hver enkel person kommer så godt frem, at du kan ikke gjøre annet enn å føle det samme. Det er en ordentlig virkelighetsoppvekker på hvordan samfunnet var på seksti-tallet, og det er fælt å tenke på at det bare er femti år siden forskjellene på de hvite og svarte var så store, at de faktisk måtte ha to innganger på kinoen. Derfor er denne boken så utrolig fin, for den viser at ikke alle brydde seg om hvordan det skulle være. Her kommer ei fjorten år gammel jente vandrende, med sin svarte hushjelp, og flytter rett inn i huset til tre svarte damer. Dette er noe de aller fleste så på som uforståelig og horribelt, men jeg synes det er helt fantastisk. Denne boken kan jeg lese om og om igjen, for jeg blir rett og slett glad av den.

Jeg vil si at temaet i boken er forskjellen mellom de svarte og hvite og eventuelt rasisme. Det kommer flere steder fram i boka hvordan de svarte blir sett ned på, og hvordan de hvite "regjerer" i samfunnet. Skjer det noe kriminelt så blir de svarte rett og slett banket opp, og havner ofte på sykehuset fordi de er så ødelagt, og i verste fall er skadene så massive at de kan omkomme. Når Lily flyttet inn hos Boatwright-søstrene fikk hun beskjed flere ganger at det var unormalt at hun bodde der, og at hun burde komme seg videre så fort som mulig, noe jeg synes er forferdelig.

Filmanalyse - Pocahontas

torsdag 17. februar 2011

Tegneseriefilmen Pocahontas er en av Walt Disney’s gamle klassikere, og er den dag i dag fortsatt elsket av mennesker i alle aldre. Den er en utrolig fin film, og du sitter igjen med et med sterkt inntrykk etter at du har sett den. Når indianerhøvdingens eneste datter forelsker seg i en ubetydelig engelskmann, og han utvikler de samme følelsene for henne, er det ikke mange som verken støtter eller forstår. Da er det bare en ting å gjøre; å snike seg rundt, så derfor vil jeg si at temaet i denne filmen er ”forbudt kjærlighet”.

Filmen ble produsert i 1995 av James Pentecost (Walt Disney Company). Filmen er basert på en sann historie om indianerjenta Pocahontas og hvordan hun og stammen reagerer når de europeiske kolonistene kommer og overtar landet deres. Filmen ble veldig godt mottatt av både kritikere og publikum, og har tjent inn ca 140 millioner dollar. Den har også vunnet flere priser, blant annet Academic Awards og Golden Globe.

Filmen er som sagt basert på en sann historie, og handler om kjærligheten mellom Pocahontas og engelskmannen John Smith. Når en gjeng med engelskmenn setter kurs mot det de kaller ”den nye verden”, er ikke dette spesielt populært blant de innfødte. John Smith er ikke spesielt interessert i noe av det, og viker vekk når de andre leter etter skatter, som for så vidt ikke finnes der i det hele tatt. John bestemmer seg for å utforske stedet, og møter etter hvert Pocahontas. Det er noe med denne indianerjenta som får John til å ta av seg masken som tøff, og han ønsker å virkelig forstå seg på henne. Pocahontas lærer han alt om hennes kultur, og de to blir forelsket. Men Pocahontas har noen personlige problemer hun må ta seg av. For det første er hun lovet bort til Kocoum, som er en del av hennes egen stamme og for det andre støtter ikke faren hennes valg. Han mener det eneste riktige er å bli kvitt engelskmennene, så Pocahontas ser seg nødt til å snike seg rundt med John, som er i samme bås. Ingen av engelskmennene kan forstå hvorfor John vender dem ryggen. Når Kocoum plutselig blir myrdet i et øyeblikk av sinne, bestemmer begge parter seg for å gå til krig, og Pocahontas vet ikke hva hun skal gjøre. Men kjærligheten hun føler er sterk, og hun velger å trosse hele stammen sin. Hun ofrer seg selv for å spare John’s liv, noe som viser seg å være det riktige valget. Både indianerne og engelskmennene velger å senke våpnene, og engelskmennene, inkludert John Smith, reiser tilbake til Storbritannia i fred.

Filmens anslag er at de engelskmennene som skal legge ut på reisen pakker sakene sine og sier farvel til familiene sine. Vi møter hver enkeltperson og får et lite innblikk i hvordan de er. Anslaget vekker interesse fordi man kan forstå at det er en lang reise de skal ut på, men vi vet ikke destinasjonen. Selve åpningen av filmen skjer litt senere, og da forflytter vi oss til Pocahontas’ verden, og får et bekjentskap med deres levemåte. Vi får se at de mannlige indianerne kommer hjem igjen, mest sannsynlig fra krig, og måten store og små reagerer på dette.

Handlingen foregår i ”den nye verden” som er det stedet indianerne bor på, i år 1607. I løpet av filmen får vi aldri vite det nøyaktige stedet handlingen befinner seg på.

Filmen utvikler seg kronologisk hele tiden, og det er ingen form for frampek eller tilbakeblikk. Man kan på en måte si at det er to parallelle handlinger, for det er jo to forskjellige ”verdener” som møtes. På ene siden finner vi indianerne som lever sammen, som overlever kun på det naturen har å by på. De følger gamle tradisjoner, og alt som heter penger og rikdom er fremmedord for dem. På den andre siden har vi engelskmennene som kommer til indianerne sitt bosted for å lete etter skatter. De tar ikke hensyn i det hele tatt, og setter opp et stort bosted bestående av mange, svære telt. De tenker ikke over at de faktisk ødelegger det som indianerne har brukt tid og krefter på, og graver og ødelegger all jorden, mens rikdom er det eneste ordet som surrer rundt i hodet deres. Jeg synes det blir en parallell handling når indianer møter engelskmann, fattig møter rik og pil og bue møter gevær.

Hovedpersonene i denne filmen er, selvfølgelig, Pocahontas og John Smith, men andre viktige bipersoner er høvding Powhatan og guvernør Ratcliffe. Jeg vil si at alle personene, bortsett fra Ratcliffe, forandrer seg i løpet av filmen. Både Pocahontas og John velger å følge en annen vei enn det som er naturlig for dem, og det er kjærlighetens vei. Begge to forandrer seg til det positive, for de klarer å bli mer åpen for andre kulturer og lærer å forstå hverandre. Powhatan var litt vanskeligere å knekke, men på slutten ser han hvor mye John betyr for Pocahontas, og da kan han ikke nekte henne det livet hun ønsker. Han velger å gi etter, selv om det er i mot det livet han lever og har tro på. Ratcliffe, derimot, er en sta og hissig engelskmann, som virkelig ikke eier folkeskikk. Han bryr seg om penger, og ingenting annet, og om et par personer må dø for at han skal få det han vil, tenker han ikke to ganger på det. Forholdet mellom Pocahontas og John er godt gjennom hele filmen, og til slutt velger Powhatan å vise sin forståelse til John han òg, så den eneste personen som sitter igjen med ingenting er Ratcliffe.

I og med at dette er en tegneseriefilm er det ikke så veldig mange virkemidler å skryte av. Det er jo ikke virkelige personer, og derav ingen filming heller, så jeg kan ikke si noe om kamerabevegelser, vinkler eller klipping. Lys, farger og lyd er heller ingen nevneverdige virkemidler, for det er jo tegninger, så fargene er selvfølgelig det som er naturlig. Når det gjelder bildeutsnitt er alle formene brukt i løpet av filmen, og det er ingen som skiller seg ut eller blir brukt mer. Når det gjelder musikken er det veldig mange fine sanger i filmen. Siden Pocahontas er hovedpersonen og ”stjernen” i filmen er det hun som synger de fleste sangene, og det har jeg ingenting i mot. Sangene er enkle, men samtidig informative og unike. Sangene får frem de forskjellige kulturene og ulikhetene ved de. Musikken blir som oftest brukt når det er en spesiell hendelse som har skjedd eller skal skje; når Pocahontas og John møtes for første gang, når Pocahontas er nødt til å ta et valg mellom John og Kocoum og når indianerne og engelskmennene skal gå til krig.

Jeg liker denne filmen utrolig godt, og ikke uten grunn. Det er en film som aldri blir gammel, selv om det er over 15 år siden den ble laget. Mange filmer havner fort i glemmeboken etter å ha vært i ilden i et par måneder eller år, men det tror jeg oppriktig talt aldri denne kommer til å gjøre. Den passer for alle aldre, men er vel ment først og fremst for barn fra 9 år og oppover. I tillegg bringer filmen med seg et viktig budskap; at man må være åpen for alle kulturer, og ikke dømme boken etter omslaget. Kjærligheten banker ikke på døra ofte, men når den først gjør det så må man slippe den inn. Kjærlighet er noe alle opplever, uansett alder, og det er ditt valg å bestemme hva du skal gjøre med den. Pocahontas er først og fremst en barnefilm, og jeg åpnet øynene for den når jeg var rundt seks år gammel, men jeg elsker den fortsatt den dag i dag. Selv om jeg er mer modnet i filmsmaken, og sikkert hadde valgt en annen film en sen fredagskveld, vil denne filmen alltid være i bakhodet mitt. Pocahontas er tidløs.


Bildekunnskap del 2

mandag 24. januar 2011

"Når det er snø på bakken liker jeg å tro at jeg går på skyer"

Dette bildet tok vi fordi vi er så utrolig lei vinteren, og vi ville prøve å få frem kulden forårsaket av vinteren i et bilde, ved hjelp av å stå i en søledam full av slaps og snø.

Dette bildet synes vi er ekspressivt, fordi vi uttrykker følelsene vi har ovenfor vinteren ved det, men det kan også være poetisk ved at det viser en dyster og grå atmosfære på grunn av vinteren.
Vi tok bildet slik at føttene skulle være i fokus, men vi ville ikke at de skulle være i midten av bildet. Poenget er jo å vise det dårlige været, og da passet det bra at stølene ikke er det direkte midtpunktet, men er likevel det man først legger merke til.
Bildet er tatt i fugleperpektiv, nettopp fordi vi ville få frem det at støvlene står i en sølepytt. Hadde vi tatt fra normalperpektiv eller froskeperspektiv hadde det blitt helt annerledes setting, og man hadde kanskje ikke sett at det er en sølepytt der.
Vi vil si at dette bildet er et total oversiktsbilde, i og med at det viser hele motivet, som er støvlene, i tillegg til at er et stort område rundt.
Fargene i bildet har litt blåskjær, noe som ble gjort bevisst, for å få fram den kalde stemningen vi ville formidle ved hjelp av bildet.

Budskapet i dette bilder er å alltid se fremover. Uansett hvor mørkt eller trist det ser ut, er det alltid lys i enden. Fremtiden er usikker, men det vi vet hundre prosent sikkert er at vår alltid vil komme etter vinter.





"Å være alene er å være annerledes. Å være annerledes er å være alene"

Dette bildet tok vi for å få frem noe som er utrolig viktig, men som alle ikke tenker så mye over; mobbing. Hvor mange er det egentlig der ute som er helt alene? Hvor mange er det som ikke har noen å dele tankene sine med, ingen å spørre om råd og ingen skulder å gråte på? Er det noen som er litt "annerledes" og som ikke følger de "riktige" kleskodene, væremåtene osv, så er det veldig fort gjort at de ikke blir godkjent. Selv om det ikke er noe man har som et hverdagslig samtaleemne, er det viktig at vi tenker over det nå og da, og hvis vi ser noen som står alene - gå bort, snakk. Tenk om det var deg?

Dette bildet mener vi er både ekspressivt, appelativt og informativt. Ekspressivt fordi det vekker veldig mange følelser når vi ser en person i en stor skolegård, stå helt alene. Man begynner å spørre seg selv spørsmål, og får gjerne medfølelse for denne ensomme sjelen. Appelativt fordi vi prøver å engasjere alle sammen til å tenke mer over dette med ensomhet, mobbing osv. Det er et viktig tema, som ikke blir tatt opp nok på skoler nå til dags. Informativt fordi det informerer konsekvensene av det å være helt alene.
Vi plasserte Sofie midt i skolegården, og tok bildet fra normalperspektiv, for å få den stemningen av at hun er en liten, ubetydelig del av en ellers så stor skolegård. Meningen var å få Sofie til å "smelte inn" i bakgrunnen. Vi valgte også å ha litt avstand fra Sofie, for å skape enda mer effekt av at hun er den lille delen.
Fargene i bildet er mørke og dystre, og man trenger nødvendigvis ikke å legge merke til Sofie med en gang, noe som er gjort bevisst. Vi vil at bildet skal rope ensomhet.

Budskapet i dette bildet er det at ensomhet skriker høyest, høyere enn alle, men det er ingen som legger merke til det. Ingen legger merke til de tause ropene som kommer fra enkelt individer, nettopp fordi vi ikke er oppmerksomme nok. Åpne øynene, se deg rundt.. Det kan være flere enn du tror.

- Marie E, Ingvild M og Sofie.

Bildekunnskap - tolkning

onsdag 19. januar 2011

side 194 i Panorama

Mitt førsteinntrykk av bildet er at gutten er redd og bekymret. Du ser redselen tydelig i øynene hans. Jeg tror at gutten bor i et land der krig kan være et faktum, på grunn av kulehullene i veggen. . Jeg tror at det er hans eget hus han sitter i, på grunn av skapdørene som ligger på gulvet. Det virker som at han er den eneste som er igjen av familien. Det at han sitter og holder på en bamse kan bety at han tenker tilbake på tiden som ung og trygg, der krig ikke var noe han trengte å tenke på. Han ser kanskje på dukken som en beskyttelse, og et savn for det var kanskje søsteren sin dukke.

Stemningen på bildet er veldig dyster. Jeg tror kanskje at foreldrene til gutten er døde eller forsvunnet, og at han er nødt til å ta vare på seg selv. Ut ifra det lille rommet han sitter i kan det godt hende at han er i fangenskap eller på et barnehjem.

Dukken er brukt som et symbol i bilde. Den symboliserer trygghet og barndom, men jeg synes også at dukken symboliserer gutten på en måte, for begge to har et veldig tomt blikk.

Lyset i bildet hjelper den dystre stemningen ytterligere. Det virker ikke som om det er noen form for lys i rommet i det hele tatt, men den hvite veggen kaster likevel litt lys over fotografiet. Akkurat der gutten sitter er det litt mørkere, noe som passer i og med at gutten er på et litt mørkt sted psykisk der og da.

Bildet kan selvfølgelig tolkes på en annen måte. Andre kan jo si at gutten er redd for foreldrene sine, fordi han har ødelagt et skap? Eller at han gjemmer seg for søsteren sin, fordi han har stjålet dukken hennes? Bildet kan tolkes på uendelig mange måter, men jeg for min del tror at dette er den mest logiske.

Budskapet i bildet tror jeg kan være at det er store forskjeller i verden. Det at gutten på fotografiet er mørkhudet tror jeg ikke er en tilfeldighet. Her i Norge kunne ikke noe slikt skjedd, så derfor er det ganske tydelig at bildet er tatt i et fattigere land. Bildet viser hvor store forskjeller det er fra oss rike, til de som er litt mindre heldige.

Bildekunnskap - beskrivelse

side 194 i Panorama.


Bildet er et fotografi, og jeg vil si at bildet er et reportasjebilde. Bildet viser en gutt som sitter i et lite rom. Veggene i rommet er fylt opp av hull, og han sitter ved siden av en rimelig stor dukke. Det virker som om gutten og dukka er objektene som har mest fokus i fotografiet.

Gutten sitter på huk i ene hjørnet av rommet, med foran seg, og han er plassert i øvre, venstre bildekant. Veggen med masse hull i har han til venstre for seg, og de fleste hullene er i nedre, høyre bildekant. I nedre, venstre bildekant kan det se ut som at det ligger noen ødelagte skapdører.

Bloggoppgave 3

tirsdag 26. oktober 2010

Oppgave 12 - Novellen "Hårspray"
Temaet i denne novellen tror jeg kan være redsel for å bli gammel. Det er veldig tydelig at faren prøver å bli godkjent av de yngre, kanskje fordi han ønsker å bevise for seg selv hovedsaklig at han fortsatt "har det." Han prøver hardt ved å trekke inn magen, smile falske smil og gre fingrene gjennom håret et par ganger - men han ønsker ikke å innse at tiden som ung sjarmør er over.

En annen novelle med liknende tema kan være novellen "Fru M". Den handler om en mann som bor helt alene, og ønsker ikke å gå ut blant folk. Den eneste personen som vet at han i det hele tatt er i livet, er Fru M som jobber i butikken på hjørnet. En dag faller hovedpersonen, og han må be Fru M om hjelp. Hun synes det er best at han drar på sykehuset, men han ønsker ikke dette fordi han tror at de som drar på sykehus, aldri kommer ut igjen. Nettopp derfor tror jeg temaet går for litt det samme. Handlingene er jo vidt forskjellige, men begge hovedpersonene er redde for å bli gamle på hver sin måte; i novellen "Hårspray" er hovedpersonen redd for at de unge ikke skal se på han som en sjarmør lengre, altså en litt mer overfladisk grunn, mens i novellen "Fru M" er hovedpersonen redd for å vise seg ute blant folk, og dra på sykehus, fordi da kan han bli tvingt til å forlate huset sitt. Veldig mange eldre lever i frykt for å forlate huset sitt, fordi de har et ønske om å dø i sitt eget hjem.

Bloggoppgave 3

Oppgave 10 - Novella "Hårspray"
Jeg tror forholdet mellom moren og faren er værre enn de egentlig vil innrømme selv. Faren er åpenbart ikke så veldig opptatt av moren, og søker heller oppmerksomhet fra yngre jenter (venninnene til datteren). Moren er veldig opptatt av å leve sunt, og har startet et helsekostopplegg. Faren legger merke til at hun smiler veldig mye hele tiden, og han tror at dette opplegget er grunnen til dette, men vi finner ut at det er en helt annen grunn til smilet hun bærer hele tiden; hun er utro. Vi får vite det på slutten av novellen, og jeg tror det er her hun forandrer seg. Hun har hele tiden levd et dobbeltliv i hemmelighet, mest for å skåne mannen sin tror jeg, men innser til slutt at hun ikke kan fortsette å leve slik, og velger derfor å avsløre seg selv. Hvorfor hun plutselig bestemmer seg for dette kan rett og slett være fordi hun er lei av at alle andre enn seg selv mottar oppmerksomhet fra faren, når det er egentlig hun som fortjener den mest. Hun velger derfor en veldig feig måte å "fortelle" hemmeligheten sin på; ved å trille forbi i en bil, tydeligvis preget av skam, og mannen hun er utro med bak rattet. Jeg tror det er i dette sekundet faren forandrer seg. Han drar rett hjem, men møter et tomt hus. Tidligere i novellen mimrer faren over gamledager, og husker tilbake til tiden der han og moren var nyforelsket. Han husker den intense lukten av hårspray hun brukte da, og når han kjenner den samme lukta spre seg over hele huset, innser han kanskje at moren ikke er den kjedelige stereotypen han alltid har trodd at hun er. Kanskje det er mer ved henne enn han noen gang kunne forestilt seg. Men dette er noe han aldri kommer til å finne ut av.

Bloggoppgave 3

Oppgave 1 - Novellen "Det er enklast slik"
Novellen "Det er enklast slik" handler om en person (vi får ikke vite kjønnet, men går ut i fra at det er en gutt) som er beskyldt for å ha banket opp en medelev. Absolutt alle går i mot han, og sier at det var han som gjorde det, men han vet selv at dette ikke stemmer. Han er uskyldig. Rektor står på sitt, og nekter for at noen andre har gjort dette, og en annen lærer sier at han så alt sammen. Andre elever sier det, til og med han som ble banket opp. De sier at de så vedkommende slå og sparke. Etter å ha vært på rektors kontor i flere timer innser han til slutt at det er en tapt kamp, og han sier det som vil gjøre alle fornøyde - at det var han som gjorde det.

Bloggoppgave 3

Oppgave 11 - Novellen "Hårspray"

I novellen Hårspray er det blitt brukt to sanger; "Thank heaven for little girls" og "En sjømann älsker havets våg", og begge sangene er linket til han som er far i novellen.

Den første sangen som blir nevnt i novellen er "Thank heaven for little girls" og denne sangen kommer i fokus når faren skal gå inn i stua, der datteren sitter med to venninner. Det er ganske tydelig at faren er veldig opptatt av hvordan unge jenter, og hvordan deres oppfatning er av han. Før han får inn i stua så trekker han inn magen og ordner håret, for så å sette seg i sofaen og legge ene armen rundt skuldrene på ene jenta. Han nynner på sangen, og en linje i sangen er; "they grow up in the most delightful way", og det er nettopp dette han tenker på mens han sitter der inne. Han tenker hele tiden på utseende til de to venninne er, og hvor vakre de har blitt med tiden. Mitt inntrykk av han er at han er en pervers type, som liker å ta litt sjangser, i og med at kona står i rommet ved siden av og lager middag. Det blir bare enda eklere når han får høre at jentene har tenkt seg på kino, og at han "tilfeldigvis" også skulle på kino den kvelden.

Den andre sangen er "En sjømann älsker havets våg", og faren nynner på denne mens han går på havnen. Jeg tror han trekker fram denne sangen, fordi han har innsett at løpet er kjørt for han og de unge jentene, for selv om de aldri så noe i han, så levde han fortsatt i håpet om at han fortsatt var ung og et alternativ for småpikene. Jeg tror at han var lei av situasjonen hjemme, kanskje fordi kona hadde startet et helsekostopplegg, og at han derfor søkte nye utfordringer. Når han innså at han ikke var ønsket av den litt yngre generasjonen, så tenkte han på nettopp denne sangen, og ønsket kanskje ett helt nytt liv som en fri sjømann seilende på havet?

Del 3 - Oppgave C

fredag 15. oktober 2010

Regnet pisker ned i dét vi er på vei ut fra skolegården. Hun dekker til det brune, skulderlange håret med hetten på regnjakken sin, og de lange, tynne bena er gjemt bort i et par hunter støvler i størrelse førti. Hun bryter ut i latter når hun tramper hardt i en søledam, og gjør alle innen en omkrets på ti meter søkkblaute. Så hører jeg en kjent lyd, og hun flirer enda høyere. Hun har selvfølgelig rapet. Igjen. Hun strever litt med bagen som henger over venstre skulder, den er visst ganske tung, i og med at hun skal på volleyballtrening. Jeg spør for åttende gang om hun ikke vil sitte på, men hun er alltid så omtenksom og sier at hun ikke vil være til bry. Jeg insisterer, for jeg kjenner henne godt nok til å vite at hun ikke orker å gå opp til treningen. Hun rister bestemt på hodet. Når jeg ser den kjente bilen runde hjørnet, spør jeg for siste gang. Hun ser helt tilbakestående ut der hun står og veier det ene alternativet opp mot det andre, men latskapen tar overhånd, og hun setter seg inn i bilen med et smil.

Del 2 - Oppgave B

onsdag 13. oktober 2010

a) Dunk.Dunk.Dunk. Mikal sitter og tramper foten i bakken. Dunk. Han venter utålmodig på at skoledagen skal bli over, slik at han skal få komme hjem til sin bestevenn. En venn som forstår, en venn som har svaret på alt. Og ikke minst, en venn som kan gjøre de mørkeste dager lyse. Han ser på klokken for sjette gang på tre minutter. Det virker som tiden står stille, når han virkelig gleder seg så inderlig til noe.To minutter igjen nå. Trettifire sekunder. Mikal galloperer mot døra, på sekundet lærern sier "vi sees neste uke!" Han tenker ikke på hvilke bøker har trenger å ha med seg hjem, han tenker bare på å komme seg hjem - fortest mulig. Vel innefor husets fire vegger, når han rommet på rekordtid. Han kaster fra seg alt han har i hendene, tenker ikke på å mate de fem fiskene som svømmer rundt i akvariumet på pulten. Mikal stuper bare ned i nattbordsskuffen, og legger seg på tvers av den nye ikeasengen sin. Han kobler til ipoden, setter på sin favoritt spilleliste og puster lettet ut.

Del 1 - Oppgave A

Øyeblikk 1:

Nakkesleng. Bussen tar en rask sving, og hodet dundrer mot setet. Følelsen av at hodet ikke henger fast på resten av kroppen er der, for etter tidenes tungeste dag har alle fjærene blitt gjort om til bly. Bussen stopper, og jeg får slappet av i noen sekunder. Det kjente "wooshet" fra døren kommer, og jeg ser at to eldre damer kommer gående mot meg. Plassene bak meg blir opptatt, og de setter i gang med kaklingen. Gjennom den tykke barriaden jeg har forran ørene hører jeg såvidt hva samtalen deres går ut på. Unge nå til dags. Jeg kjenner trykket presse på fra stemmebåndet, de aner selvfølgelig ikke hva de snakker om, og om jeg hadde hatt krefter nok til å åpne munnen, hadde jeg rett og slett bedt dem om å holde kjeft. Men jeg gjør det ikke.

Blogg om blogg

onsdag 22. september 2010

Dette er norskbloggen for Marie Evensen i klasse 1STD

Jeg har vært en såkalt bloggnerd før, i tillegg til hjemmesidenerd på barneskolen selvfølgelig, så dette er ikke ukjent for meg. I 6-7 klasse brukte jeg hele hverdagen min på hjemmesider, med alt inkludert; htmlkoder, css, cutenews, ftp, php osv osv. Fint liv ;-)

Nå blogger jeg ikke noe fast, men synes fortsatt det er litt artig med design osv, så jeg tror dette kommer til å bli en artig forandring til norskfaget!

Jeg leser noen blogger fast, som feks Linniiie, Fotballfrue og Ulrikke Lund. Er ikke så veldig glad i disse fjortissbloggerne, og bryr meg derfor veldig lite om Voe, Heidi Alexandra osv.

Jeg synes denne norskbloggen kan brukes til diverse oppgaver, som for eksempel denne. Jeg er egentlig veldig glad i å skrive, men ikke på ark. Derfor spiller det ikke så stor rolle om jeg blogger via en blogg eller på word, så lenge det er på data!

"Vi blogges" ... sært