Øyeblikk 1:
Nakkesleng. Bussen tar en rask sving, og hodet dundrer mot setet. Følelsen av at hodet ikke henger fast på resten av kroppen er der, for etter tidenes tungeste dag har alle fjærene blitt gjort om til bly. Bussen stopper, og jeg får slappet av i noen sekunder. Det kjente "wooshet" fra døren kommer, og jeg ser at to eldre damer kommer gående mot meg. Plassene bak meg blir opptatt, og de setter i gang med kaklingen. Gjennom den tykke barriaden jeg har forran ørene hører jeg såvidt hva samtalen deres går ut på. Unge nå til dags. Jeg kjenner trykket presse på fra stemmebåndet, de aner selvfølgelig ikke hva de snakker om, og om jeg hadde hatt krefter nok til å åpne munnen, hadde jeg rett og slett bedt dem om å holde kjeft. Men jeg gjør det ikke.
2 kommentarer:
Fin tekst, som fikk fram hva som skjer på en "ikke fortellende" måte. Det er et par skrivefeil, men det kan fikses hvis du dobbelsjekker teksten med stavekontrollen til Word!
Veldig fint forstørra øyeblikk med et par aldeles supre formuleringer: "Følelsen av at hodet ikke henger fast på resten av kroppen er der, for etter tidenes tungeste dag har alle fjærene blitt gjort om til bly" (husk tung-tyngre-tyngste) - nydelig! Enig med Hanne, bruk stavekontrollen så får du for eksempel tatt vekk noen små formelle unødvendigheter.
Legg inn en kommentar