"Når det er snø på bakken liker jeg å tro at jeg går på skyer"
"Å være alene er å være annerledes. Å være annerledes er å være alene"
Dette bildet tok vi fordi vi er så utrolig lei vinteren, og vi ville prøve å få frem kulden forårsaket av vinteren i et bilde, ved hjelp av å stå i en søledam full av slaps og snø.
Dette bildet synes vi er ekspressivt, fordi vi uttrykker følelsene vi har ovenfor vinteren ved det, men det kan også være poetisk ved at det viser en dyster og grå atmosfære på grunn av vinteren.
Vi tok bildet slik at føttene skulle være i fokus, men vi ville ikke at de skulle være i midten av bildet. Poenget er jo å vise det dårlige været, og da passet det bra at stølene ikke er det direkte midtpunktet, men er likevel det man først legger merke til.
Bildet er tatt i fugleperpektiv, nettopp fordi vi ville få frem det at støvlene står i en sølepytt. Hadde vi tatt fra normalperpektiv eller froskeperspektiv hadde det blitt helt annerledes setting, og man hadde kanskje ikke sett at det er en sølepytt der.
Vi vil si at dette bildet er et total oversiktsbilde, i og med at det viser hele motivet, som er støvlene, i tillegg til at er et stort område rundt.
Fargene i bildet har litt blåskjær, noe som ble gjort bevisst, for å få fram den kalde stemningen vi ville formidle ved hjelp av bildet.
Budskapet i dette bilder er å alltid se fremover. Uansett hvor mørkt eller trist det ser ut, er det alltid lys i enden. Fremtiden er usikker, men det vi vet hundre prosent sikkert er at vår alltid vil komme etter vinter.
"Å være alene er å være annerledes. Å være annerledes er å være alene"
Dette bildet tok vi for å få frem noe som er utrolig viktig, men som alle ikke tenker så mye over; mobbing. Hvor mange er det egentlig der ute som er helt alene? Hvor mange er det som ikke har noen å dele tankene sine med, ingen å spørre om råd og ingen skulder å gråte på? Er det noen som er litt "annerledes" og som ikke følger de "riktige" kleskodene, væremåtene osv, så er det veldig fort gjort at de ikke blir godkjent. Selv om det ikke er noe man har som et hverdagslig samtaleemne, er det viktig at vi tenker over det nå og da, og hvis vi ser noen som står alene - gå bort, snakk. Tenk om det var deg?
Dette bildet mener vi er både ekspressivt, appelativt og informativt. Ekspressivt fordi det vekker veldig mange følelser når vi ser en person i en stor skolegård, stå helt alene. Man begynner å spørre seg selv spørsmål, og får gjerne medfølelse for denne ensomme sjelen. Appelativt fordi vi prøver å engasjere alle sammen til å tenke mer over dette med ensomhet, mobbing osv. Det er et viktig tema, som ikke blir tatt opp nok på skoler nå til dags. Informativt fordi det informerer konsekvensene av det å være helt alene.
Vi plasserte Sofie midt i skolegården, og tok bildet fra normalperspektiv, for å få den stemningen av at hun er en liten, ubetydelig del av en ellers så stor skolegård. Meningen var å få Sofie til å "smelte inn" i bakgrunnen. Vi valgte også å ha litt avstand fra Sofie, for å skape enda mer effekt av at hun er den lille delen.
Fargene i bildet er mørke og dystre, og man trenger nødvendigvis ikke å legge merke til Sofie med en gang, noe som er gjort bevisst. Vi vil at bildet skal rope ensomhet.
Budskapet i dette bildet er det at ensomhet skriker høyest, høyere enn alle, men det er ingen som legger merke til det. Ingen legger merke til de tause ropene som kommer fra enkelt individer, nettopp fordi vi ikke er oppmerksomme nok. Åpne øynene, se deg rundt.. Det kan være flere enn du tror.
- Marie E, Ingvild M og Sofie.