Boken
Bienes hemmelige liv er skrevet av forfatteren Sue Monk Kidd, hvor handlingen er satt til 1964. Rasisme kommer veldig godt fram i boka, og de svarte blir sett veldig ned på og hele tiden urettferdig behandlet.
Fjorten år gamle Lily bor alene med sin far, T.Ray. Når hun var fire år skøyt hun ved et uhell sin egen mor, og har siden den gang måtte oppleve T.Ray sitt ufattelige temperement hver dag, i form av forferdelige straffer og uttalige negative utbrudd. I tillegg til å ha T.Ray i sitt liv har hun huskjelpen Rosaleen, som har opptrådt som en mor for henne helt siden hennes virkelige mor brutalt ble revet vekk. Hun hjelper til med alt i huset, og er den eneste personen Lily virkelig kan stole på. En dag, når Rosaleen og Lily er på vei til byen, blir Rosaleen banket opp av noen hvite menn, og havner i fengsel. Lily bestemmer seg for å snike henne ut, i frykt for at mennene skal komme tilbake å drepe henne. De to rømmer sammen til en by ikke så langt unna, Tiburon, hvor de etterhvert finner Boatwright-søstrene, som tar de i mot med åpne armer. De får begge bo der, men ingen aner at Lily egentlig har skjulte motiver for hennes besøk hos de svarte søstrene. Gjennom tiden Lily og Rosaleen bor der lærer Lily ikke bare masse om birøkting, men hun lærer også mye om seg selv og sitt eget liv.
Jeg synes denne boken er helt utrolig. Skildringene blir så utrolig godt beskrevet, og følelsene til hver enkel person kommer så godt frem, at du kan ikke gjøre annet enn å føle det samme. Det er en ordentlig virkelighetsoppvekker på hvordan samfunnet var på seksti-tallet, og det er fælt å tenke på at det bare er femti år siden forskjellene på de hvite og svarte var så store, at de faktisk måtte ha to innganger på kinoen. Derfor er denne boken så utrolig fin, for den viser at ikke alle brydde seg om hvordan det
skulle være. Her kommer ei fjorten år gammel jente vandrende, med sin svarte hushjelp, og flytter rett inn i huset til tre svarte damer. Dette er noe de aller fleste så på som uforståelig og horribelt, men jeg synes det er helt fantastisk. Denne boken kan jeg lese om og om igjen, for jeg blir rett og slett glad av den.
Jeg vil si at temaet i boken er forskjellen mellom de svarte og hvite og eventuelt rasisme. Det kommer flere steder fram i boka hvordan de svarte blir sett ned på, og hvordan de hvite "regjerer" i samfunnet. Skjer det noe kriminelt så blir de svarte rett og slett banket opp, og havner ofte på sykehuset fordi de er så ødelagt, og i verste fall er skadene så massive at de kan omkomme. Når Lily flyttet inn hos Boatwright-søstrene fikk hun beskjed flere ganger at det var unormalt at hun bodde der, og at hun burde komme seg videre så fort som mulig, noe jeg synes er forferdelig.
